vikeplikt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: vikeplikt – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv[rediger]

vikeplikt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (trafikk) En plikt fører av kjøretøy har til å stoppe for trafikk fra høyre ell. trafikk på forkjørsvei.

Etymologi[rediger]

vike + plikt

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei vikeplikt vikeplikta vikeplikter vikepliktene (bokmål/nynorsk)
en vikeplikt vikeplikten vikeplikter vikepliktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonym[rediger]

forkjørsrett

Oversettelser[rediger]