vikeplikt

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: vikeplikt – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

vikeplikt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (trafikk) En plikt for fører av kjøretøy til å stoppe/vike for å la fotgjenger ved en fotgjengerovergang og kjøretøy (med forkjørsrett) kommende fra høyre (der det er høyreregelen) eller kjørende på en forkjørsvei passere før.

Etymologi

vike + plikt

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) vikeplikt	vikeplikta	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) vikeplikt	vikeplikten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

stoppeplikt

dansk: vigepligt da(da) c engelsk: yield en(en) (verb; å vike i trafikken) finsk: väistämisvelvollisuus fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: väjningsplikt sv(sv) c tysk: Wartepflicht de(de) f

Referanser

• «vikeplikt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «vikeplikt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).