forkledning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forkledning m og f (bokmål), m (nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å skjule sin virkelige identitet.
    Jeg forkler meg som Karl I. Hagen.
  1. Gjemt mening innenfor tekster eller samtaler, har ofte med sarkasme og ironi å gjøre.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forkledning forkledninga forkledninger forkledningene (bokmål/riksmål)
en forkledning forkledningen forkledninger forkledningene (bokmål/riksmål)
ein forkledning forkledningen forkledningar forkledningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.