forlatelse

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forlatelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. (foreldet) tilgivelse. Fremdeles brukt i uttrykk som om forlatelse
    • La meg bringe forlatelse der urett er begått. 
      – «Frans av Assisis bønn», ukjent

Etymologi[rediger]

Av forlate + -else.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forlatelse forlatelsen forlatelser forlatelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.