forlovelse

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

forlovelse m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Det å forlove seg.
    De inngikk forlovelse i forrige uke.

Etymologi[rediger]

Av forlove + -else.

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forlovelse forlovelsen forlovelser forlovelsene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.