form

Norsk

Substantiv

form m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Figuren til en ting, hvordan et legeme ser ut.
2. Redskaper til å lage slike ting, f.eks. kakeformer.
3. Hvor god et menneske (eller et dyr) er i å utøve sport/trening, særlig knyttet til kondisjon/styrke.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei form	forma	former	formene	(bokmål/nynorsk)
en form	formen	former	formene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• forme

Oversettelser

Figuren til en ting, hvordan et legeme ser ut

afrikaans: vorm af(af) dansk: form da(da) c engelsk: shape en(en), form en(en)

fransk: forme fr(fr) f svensk: form sv(sv) c tysk: Form de(de) f

Verb

form (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av forme

---

Engelsk

Substantiv

form (flertall: forms)

1. blankett, skjema
2. form, skikkelse, system, metode, orden
3. skikk og bruk

Verb

form (tredje person entall presens forms, presens partisipp forming, preteritum og perfektum partisipp formed)

1. forme, støpe, profilere, danne, formere

Uttale

• (RP) IPA: /fɔːm/
• (GenAm) IPA: /fɔɹm/
• Lyd (US)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Referanser

• Oxford Dictionaries [1]