formalitet

Norsk

Substantiv

formalitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. formell omstendighet som må være oppfyllt hvis et administrativt eller juridisk anliggende skal være gyldig
2. detalj som ikke har reell, men kun formell betydning

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein formalitet	formaliteten	formalitetar	formalitetane	(nynorsk)
en formalitet	formaliteten	formaliteter	formalitetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

vedtatt ytre form eller regel

dansk: formalitet da(da) c engelsk: formality en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: formalité fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Formalität de(de) f

Referanser

• «formalitet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «formalitet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).