fornem

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

fornem (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (oftest om personer) Som er noe av betydning, som har eller tilhører en (høyere) klasse.
    • Så ropte han på hoffmannen sin, som var så fornem at når noen som var under ham i rang, våget å snakke til ham eller spørre om noe, svarte han ikke annet enn “P!” og det betyr jo ingenting. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett, med dobbel m i flertall og i bestemt form)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fornem fornem fornemt fornemme fornemme (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
fornem meir fornem mest fornem (nynorsk)
fornem mer fornem mest fornem (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

fin, distingvert, aristokratisk

Relaterte termer[rediger]

Oversettelser[rediger]