forpliktelse

Norsk

Substantiv

forpliktelse m (bokmål), c (riksmål)

1. noe man har bundet seg til

Andre former

• forplikting (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av forplikte + -else.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
forpliktelse	forpliktelsen	forpliktelser	forpliktelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

forpliktelse

dansk: forpligtelse da(da) c engelsk: obligation en(en), commitment en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: obligation fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nederlandsk: verplichting nl(nl) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: förpliktelse sv(sv) c tysk: Verpflichtung de(de) f

Referanser

• «forpliktelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forpliktelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).