forsker

Norsk

Substantiv

forsker m (bokmål), c (riksmål)

1. akademiker som driver med forskning, vanligvis på en høyere læreanstalt eller i en bedrift

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
forsker	forskeren	forskere	forskerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

person som driver vitenskapelig arbeid

dansk: forsker da(da) c engelsk: scientist en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: scientifique fr(fr) m og f, chercheur fr(fr) m, chercheuse fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: forskare sv(sv) c tysk: Forscher de(de) m, Forscherin de(de) f

Referanser

• «forsker» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forsker» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).