forskrift

Wikipedia på bokmål/riksmål: forskrift – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

forskrift m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (jus) etter norsk rett et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer

Etymologi

Sammensatt av for- + skrift.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei forskrift	forskrifta	forskrifter	forskriftene	(bokmål/nynorsk)
en forskrift	forskriften	forskrifter	forskriftene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

forfatning besluttet av myndighet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr islandsk: forskrift is(is) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: föreskrift sv(sv) c tysk: Vorschrift de(de) f

Referanser

• «forskrift» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «forskrift» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).