forville

Norsk

Verb

forville (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. føre på avveier

forville seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. bli borte, ende opp på et sted man ikke planla å reise til, ved å ikke finne veien

Etymologi

for- + ville, fra nedertysk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å forville	forviller	forvillet	har forvillet	forvill	forvillende	forvilles	(bokmål)
å forville	forviller	forvillet	har forvillet	forvill	forvillende	forvilles	(bokmål/riksmål)
å forville, forvilla	forvillar	forvilla	har forvilla	forvill, forville, forvilla	forvillande	forvillast	(nynorsk)
	forviller	forvilte	har forvilt				(nynorsk)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

lede vill

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förvilla sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

gå seg bort

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: gå vilse sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «forville» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «forville» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.