frævleik

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

frævleik m (nynorsk)

  1. evne til å vokse og formera seg
    Vanlegvis har byar lågare frævleik enn landlege område.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein frævleik frævleiken frævleikar frævleikane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Omsetjingar[rediger]

Synonymer[rediger]

spireevne, frodigskap, grøderikdom, livskraft, voksterevne, fertilitet, fruktbarhet

Etymologi[rediger]

Av fræv; fruktbar frå norrønt: frær som heng saman med frø.

Relaterte termer[rediger]

å vere fræv