frævleik
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
frævleik m (nynorsk)
- evne til å vokse og formera seg
- Vanlegvis har byar lågare frævleik enn landlege område.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein frævleik | frævleiken | frævleikar | frævleikane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Omsetjingar[rediger]
Oversettelser
|
Synonymer[rediger]
spireevne, frodigskap, grøderikdom, livskraft, voksterevne, fertilitet, fruktbarhet
Etymologi[rediger]
Av fræv; fruktbar frå norrønt: frær som heng saman med frø.
Relaterte termer[rediger]
å vere fræv