frø

Norsk

Substantiv

frø n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (botanikk) En plantes embryo innelukket i et beskyttende skall og omgitt av næring.

   Frøplanter formeres ved å spre frø.

2. byrjing
3. yngel, ung person

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
frø	frøet	frø	frøene	(bokmål/riksmål)
frø	frøet	frø	frøa	(bokmål)
eit frø	frøet	frø	frøa	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: frø da(da) n engelsk: seed en(en) fransk: graine fr(fr) f

portugisisk: semente pt(pt) svensk: frö sv(sv) tysk: Same de(de) m

Verb

frø (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sameine eggcelle med sædcelle

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å frø	frør	frødde	har frødd	frø	frøende	frøs	(bokmål/riksmål)
å frø	frør	frødde	har frøtt	frø	frøande	frøast	(nynorsk)
			har frødd				(nynorsk)

Hyperonymer

• øksle

---

Dansk

Wikipedia ^da

Substantiv

Wikipedia ^da

frø c

1. frosk

Substantiv

Wikipedia ^da

frø n

1. frø