plante

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

plante m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. urt, vekst
  2. avkom, pode

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei plante planta planter plantene (Bokmål/Nynorsk)
en plante planten planter plantene (Bokmål/Riksmål)
ein plante planten plantar plantane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

plante (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. sette planter i jord
  2. plassere
    Noen må ha plantet en spion hos oss!

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å plante plantar planta har planta  plante / planta / plant plantande (Nynorsk)
å plante planter planta har planta  plant plantende (Bokmål)
å plante planter plantet har plantet  plant plantende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

plante felleskjønn

  1. plante

Verb[rediger]

plante

  1. plante



Fransk[rediger]

Substantiv[rediger]

plante f (flertall plantes)

  1. plante
  2. (anatomi) fotsåle (kort for plante de pied)

Verb[rediger]

  1. Første person entall indikativ presens av planter.
  2. Tredje person entall indikativ presens av planter.
  3. Første person entall konjunktiv presens av planter.
  4. Tredje person entall konjunktiv presens av planter.
  5. Andre person entall imperativ av planter.