plante

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: plante og Wikipedia på nynorsk: plante – leksikonoppføringer

plante m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. urt, vekst
  2. avkom, pode

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei plante planta planter plantene (bokmål/nynorsk)
plante planten planter plantene (bokmål/riksmål)
ein plante planten plantar plantane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

plante (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette planter i jord
  2. plassere
    Noen må ha plantet en spion hos oss!

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å plante, planta plantar planta har planta plant, plante, planta plantande plantast (nynorsk)


å plante planter planta har planta plant plantende plantes (bokmål)


å plante planter plantet har plantet plant plantende plantes (bokmål/riksmål)

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

plante c

  1. plante

Verb[rediger]

plante

  1. plante



Fransk[rediger]

Substantiv[rediger]

plante f (flertall plantes)

  1. plante
  2. (anatomi) fotsåle (kort for plante de pied)

Verb[rediger]

  1. bøyningsform av planter
  2. bøyningsform av planter
  3. bøyningsform av planter
  4. bøyningsform av planter
  5. bøyningsform av planter