plantet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

plantet (bokmål/riksmål)

  1. som noen har plantet, satt i jord for å vokse
    • Den er så godt kamuflert av kunstig plantede trær at vi ikke oppdager den før vi er noen få meter fra den. 
      KRIGSRETT: Norsk Utgave, Sven Hazel, 1978
  2. som noen har plantet, plassert

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

plante + -t, preteritum partisipp av plante

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
plantet plantet plantet plantede plantede (bokmål/riksmål)
plantet plantet plantet plantete plantete (bokmål)

Gradbøyes ikke


Verb[rediger]

plantet

  1. bøyningsform av plante