urt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

urt

  1. (botanikk) en plante som ikke utvikler ved (nr. 2) eller treaktig varig vev.
    I åpen skog vokser et rikt utvalg av urter på skogbunnen.
  2. aromatisk plante som brukes innen matlaging, eller urtemedisin; krydderurt.
    Det luktet sterkt av krydder og urter.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt urt.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei urt urta urter urtene (bokmål/nynorsk)
en urt urten urter urtene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

  • «urt» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.