stengel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

stengel

  1. (botanikk) urteaktig eller vedaktig organ hos planter som kan danne blad og blomster.
    Lang opprett stengel ender i en enkelt blomst.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk stengel.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stengel stengelen stenglar stenglane (nynorsk)
stengel stengelen stengler stenglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]