fremmedgjøre

Norsk

Verb

fremmedgjøre (bokmål/riksmål)

1. fjerne fra en naturlig, følelsesmessig tilknytning til vesentlige forhold i tilværelsen

Etymologi

Sammensatt av fremmed + gjøre.

Grammatikk

Bøyning (Uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å fremmedgjøre	fremmedgjør	fremmedgjorde	har fremmedgjort	fremmedgjør	fremmedgjørende	fremmedgjøres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

gjøre (en person) fremmed, ubetydelig og maktesløs overfor samfunnet

dansk: fremmedgøre da(da) engelsk: alienate en(en), estrange en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: alienera sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «fremmedgjøre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «fremmedgjøre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).