fremsnakke
Utseende
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]fremsnakke (bokmål/riksmål)
- (nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.
Etymologi
[rediger]Ordet er dannet som et antonym for baksnakke, preposisjonen bak- har blitt erstattet av sitt antonym frem/fram.
Mens «baksnakke» betyr å snakke om noen bak vedkommendes rygg uten at denne vet om det, kunne «fremsnakke» forstås som å snakke om noen foran vedkommende, slik at denne er klar over hva som blir sagt, uavhengig av om det som blir sagt er positivt eller negativt. Ordet brukes ikke på denne måten.
Andre former
[rediger]- framsnakke (bokmål/nynorsk)
Beslektede termer
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å fremsnakke | fremsnakker | fremsnakka | har fremsnakka | fremsnakk | fremsnakkende | fremsnakkes | (bokmål)
|
å fremsnakke | fremsnakker | fremsnakket | har fremsnakket | fremsnakk | fremsnakkende | fremsnakkes | (bokmål/riksmål) |
Referanser
[rediger]- «fremsnakke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «fremsnakke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.