fremsnakke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

fremsnakke (bokmål/riksmål)

  1. (nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.

Etymologi[rediger]

Ordet er dannet som et antonym for baksnakke, preposisjonen bak- har blitt erstattet av sitt antonym frem/fram.

Mens «baksnakke» betyr å snakke om noen bak vedkommendes rygg uten at denne vet om det, kunne «fremsnakke» forstås som å snakke om noen foran vedkommende, slik at denne er klar over hva som blir sagt, uavhengig av om det som blir sagt er positivt eller negativt. Ordet brukes ikke på denne måten.

Andre former[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å fremsnakke fremsnakker fremsnakka har fremsnakka fremsnakk fremsnakkende fremsnakkes (bokmål)


å fremsnakke fremsnakker fremsnakket har fremsnakket fremsnakk fremsnakkende fremsnakkes (bokmål/riksmål)