fremsnakke

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

fremsnakke (bokmål/riksmål)

  1. (nyord) å snakke positivt og hyggelig om noen som ikke er til stede.

Etymologi[rediger]

Ordet er dannet som et antonym for baksnakke, preposisjonen bak- har blitt erstattet av sitt antonym frem/fram.

Mens «baksnakke» betyr å snakke om noen bak vedkommendes rygg uten at denne vet om det, kunne «fremsnakke» forstås som å snakke om noen foran vedkommende, slik at denne er klar over hva som blir sagt, uavhengig av om det som blir sagt er positivt eller negativt. Ordet brukes ikke på denne måten.

Andre former[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å fremsnakke fremsnakker fremsnakka har fremsnakka fremsnakk fremsnakkende fremsnakkes (bokmål)


å fremsnakke fremsnakker fremsnakket har fremsnakket fremsnakk fremsnakkende fremsnakkes (bokmål/riksmål)