frynse
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
frynse m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- løsthengende tråder langs kanten av et stykke vevet stoff, klokkestreng, teppe el.l.
Avledede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei frynse | frynsa | frynser | frynsene | (bokmål/nynorsk) |
frynse | frynsen | frynser | frynsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
løsthengende tråder
Verb[rediger]
frynse (bokmål/riksmål/nynorsk)
- lage frynser på noe
- forsyne seg med rekvisita på arbedsplassen
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å frynse, frynsa | frynsar | frynsa | har frynsa | fryns, frynse, frynsa | frynsande | frynsast | (nynorsk)
|
å frynse | frynser | frynsa | har frynsa | fryns | frynsende | frynses | (bokmål)
|
å frynse | frynser | frynset | har frynset | fryns | frynsende | frynses | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
lage frynser
|
stjele fra jobben