furie
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
furie m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- hevngudinne
- Han gav furiene hva de krevde.
- svært sint kvinne, kjeftesmelle
- Hva ler´u a ? sa farmora / Av mormora, den furia!
- André Bjerke, Farao på ferie
- Hva ler´u a ? sa farmora / Av mormora, den furia!
Uttale[rediger]
['fʉːɾɪə]
Synonymer[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei furie | furia | furier | furiene | (bokmål/nynorsk) |
| furie | furien | furier | furiene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||