furie

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

furie m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. hevngudinne
    Han gav furiene hva de krevde.
  2. svært sint kvinne, kjeftesmelle
    Hva ler´u a ? sa farmora / Av mormora, den furia!
    André Bjerke, Farao på ferie

Uttale[rediger]

['fʉːɾɪə]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei furie furia furier furiene (bokmål/nynorsk)
furie furien furier furiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

kjeftesmelle, hespetre