fyrstikk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
fyrstikk m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- trestikke med tupp av brennbart kjemikalium som brukes til å lage ild
Andre former[rediger]
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei fyrstikk | fyrstikka | fyrstikker | fyrstikkene | (bokmål/nynorsk) |
| en fyrstikk | fyrstikken | fyrstikker | fyrstikkene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||