ganger

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ganger m (bokmål), c (riksmål)

  1. (gammeldags, poetisk) hest, ridehest

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ganger gangeren gangere gangerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Substantiv[rediger]

bøyningsform av gang

Referanser[rediger]