ganger

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ganger m (bokmål), c (riksmål)

  1. (gammeldags) hest, ridehest

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ganger gangeren gangere gangerne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv[rediger]

bøyningsform av gang