gir

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Prinsipptegning av tannhjulene i et gir.

Substantiv[rediger]

gir n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen og som tillater varierende hastighet og dreiemoment.

Etymologi[rediger]

Fra engelsk gear, arveord fra norrønt gervi

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et gir giret gir girene (Bokmål/Riksmål)
et gir giret gir gira (Bokmål)
eit gir giret gir gira (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

gir m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. sterk lyst

Etymologi[rediger]

Beslektet med gjerne

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gir giren girar girane (Nynorsk)
en gir giren girer girene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv[rediger]

gir m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (sjøfart) avvik fra en kurs pga. vind og bølger

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk giren («gå skjevt»). Beslektet med geira

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gir giren girar girane (Nynorsk)
en gir giren girer girene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

gir (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Presens av gi.