gir
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gir n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen og som tillater varierende hastighet og dreiemoment.
Etymologi[rediger]
Fra engelsk gear, arveord fra norrønt gervi
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| gir | giret | gir | girene | (bokmål/riksmål) |
| gir | giret | gir | gira | (bokmål) |
| eit gir | giret | gir | gira | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Substantiv[rediger]
gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- sterk lyst
Etymologi[rediger]
Beslektet med gjerne
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gir | giren | girar | girane | (nynorsk) |
| en gir | giren | girer | girene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv[rediger]
gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (sjøfart) avvik fra en kurs pga. vind og bølger
Etymologi[rediger]
Fra nedertysk giren («gå skjevt»). Beslektet med geira
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gir | giren | girar | girane | (nynorsk) |
| en gir | giren | girer | girene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb[rediger]
gir (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av gi