gir
Fra Wiktionary
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gir n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen og som tillater varierende hastighet og dreiemoment.
Etymologi[rediger]
Fra engelsk gear, arveord fra norrønt gervi
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | | ||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et gir | giret | gir | girene | (Bokmål/Riksmål) |
| et gir | giret | gir | gira | (Bokmål) |
| eit gir | giret | gir | gira | (Nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Substantiv[rediger]
gir m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- sterk lyst
Etymologi[rediger]
Beslektet med gjerne
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | | ||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gir | giren | girar | girane | (Nynorsk) |
| en gir | giren | girer | girene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Substantiv[rediger]
gir m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (sjøfart) avvik fra en kurs pga. vind og bølger
Etymologi[rediger]
Fra nedertysk giren («gå skjevt»). Beslektet med geira
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | | ||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein gir | giren | girar | girane | (Nynorsk) |
| en gir | giren | girer | girene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb[rediger]
gir (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Presens av gi.
