gir

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Prinsipptegning av tannhjulene i et gir.

Substantiv[rediger]

gir n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen og som tillater varierende hastighet og dreiemoment.

Etymologi[rediger]

Fra engelsk gear, arveord fra norrønt gervi

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
gir giret gir girene (bokmål/riksmål)
gir giret gir gira (bokmål)
eit gir giret gir gira (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. sterk lyst

Etymologi[rediger]

Beslektet med gjerne

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gir giren girar girane (nynorsk)
en gir giren girer girene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Substantiv[rediger]

gir m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (sjøfart) avvik fra en kurs pga. vind og bølger

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk giren («gå skjevt»). Beslektet med geira

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gir giren girar girane (nynorsk)
en gir giren girer girene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

gir (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av gi