gjennomsnitt

Norsk

Substantiv

gjennomsnitt

1. (statistikk) den verdi en får ved å dividere en sammenlagt sum med antallet av verdier som inngår i den sammenlagte sum, forkortes vanligvis til gj.snitt.

Etymologi

Fra tysk Durchschnitt

Relaterter termer

• median

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
gjennomsnitt	gjennomsnittet	gjennomsnitt	gjennomsnittene	(bokmål/riksmål)
gjennomsnitt	gjennomsnittet	gjennomsnitt	gjennomsnitta	(bokmål)
eit gjennomsnitt	gjennomsnittet	gjennomsnitt	gjennomsnitta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

middeltall

dansk: gennemsnit da(da) n engelsk: average en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: genomsnitt sv(sv) n tysk: Durchschnitt de(de) m

Referanser

• «gjennomsnitt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «gjennomsnitt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).