gjerrighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gjerrighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være gjerrig.
  2. Resultatet av å være gjerrig.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra gjerrig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en gjerrighet gjerrigheten gjerrigheter gjerrighetene (bokmål/riksmål)
gjerrighet gjerrigheta gjerrigheter gjerrighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]