gjest

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

gjest m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. person på besøk, spesielt en som er invitert
  2. person som bor på et hotell, pensjonat, gjestgiveri ell.l.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt gestr, fra urnordisk ᚷᚨᛊᛏᛁᛉ (gastiz), fra urgermansk *gastiz, fra urindoeuropeisk *no *gʰóstis.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål,
substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk
)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein gjest gjesten gjester gjestene (nynorsk)
ein gjest gjesten gjestar gjestane (nynorsk)
en gjest gjesten gjester gjestene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]