grøft

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

grøft m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. kunstig eller naturlig kanal der vann kan renne
    Tidligere var det vanlig å drenere myrene i skogen ved å grave grøfter.
  2. område på utsiden av en veikant
    Bilen skled av veien og havnet i grøften.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei grøft grøfta grøfter grøftene (bokmål/nynorsk)
en grøft grøften grøfter grøftene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]