ditch

Fra Wiktionary

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ditch (flertall: ditches)

  1. grøft, dike

Etymologi[rediger]

Fra gammelengelsk dīċ

Verb[rediger]

ditch (tredje person entall presens ditches, presens partisipp ditching, preteritum og perfektum partisipp ditched)

  1. (transitivt) Å dumpe eller forlate noe ell. noen.
    Once the sun came out we ditched our rain-gear and started a campfire.
  2. (intransitivt) å bevisst krasjlande et fly i sjøen.
    When the second engine failed, the pilot was forced to ditch; their last location was just south of the Azores.
  3. (transitivt) Å kaste noe i en grøft.
    The engine was ditched and turned on its side.
  4. (transitivt) Å grave en grøft.
    Enclosure led to fuller winter employment in hedging and ditching.
  5. (transitivt) Å grave grøfter rundt (noe).
    The soldiers ditched the tent to prevent flooding.