grønnfink

Norsk

Substantiv

grønnfink m (bokmål), c (riksmål)

1. en fugl i finkefamilien (lat. Carduelis chloris)

Andre former

• grønfink (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en grønnfink	grønnfinken	grønnfinker	grønnfinkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

fugl i finkefamilien

dansk: grønirisk da(da) engelsk: greenfinch en(en) estisk: rohevint et(et) finsk: viherpeippo fi(fi) fransk: verdier fr(fr) færøysk: grønígða fo(fo)

islandsk: grænfinka is(is) f nederlandsk: groenling nl(nl) m polsk: dzwoniec pl(pl) m svensk: grönfink sv(sv) c tysk: Grünling de(de) m