gren
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
gren m (bokmål), c (riksmål)
- vekst som vokser ut fra en plantes stamme
- Bekken ler bak grener,
hør den ler i gresset godt.
Alt hva der er sort og grått
kan bekken ikke like.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Bekken ler bak grener,
Andre former[rediger]
- grein (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en gren | grenen | grener | grenene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
plantedel som vokser ut fra siden av et tre
Verb[rediger]
gren (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av grine