grevinne

Norsk

Substantiv

grevinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. høyadelskvinne, i rang mellom vicomtesse og markise; en greves kone

Avledede termer

• grevinneheng

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei grevinne	grevinna	grevinner	grevinnene	(bokmål/nynorsk)
grevinne	grevinnen	grevinner	grevinnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

adelig kvinne

dansk: grevinne da(da) c engelsk: countess en(en) fransk: comtesse fr(fr) f italiensk: contessa it(it) f nederlandsk: gravin nl(nl) f

portugisisk: condesa pt(pt) f spansk: condesa es(es) f svensk: grevinna sv(sv) c tysk: Gräfin de(de) f

Referanser

• «grevinne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «grevinne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).