kone

Norsk

Substantiv

kone m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (familie) en gift kvinne sett i forhold til sin mann
2. (foreldet) en kvinne, spesielt en gammel eller uutdannet en

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kone	kona	koner	konene	(bokmål/nynorsk)
kone	konen	koner	konene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

gift kvinne

dansk: kone da(da) c engelsk: wife en(en) finsk: vaimo fi(fi), aviovaimo fi(fi) fransk: femme fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: vrouw nl(nl) f, echtgenote nl(nl) f

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Frau de(de) f, Ehefrau de(de) f

gammel el. uutdannet kvinne

dansk: kone da(da) c engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: eukko fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: баба ru(ru) (bába) f spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

---

Dansk

Substantiv

kone c

1. (familie) kone