grotte
Norsk[rediger]
Wikipedia på bokmål/riksmål: grotte – leksikonoppføring |
Substantiv[rediger]
grotte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (geologi) fjellhule, ofte opstått ved utvasking av kalkholdige områder i fjell.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [grå`t:ə]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei grotte | grotta | grotter | grottene | (bokmål/nynorsk) |
grotte | grotten | grotter | grottene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
hule
Referanser[rediger]
- «grotte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «grotte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Fransk[rediger]
Substantiv[rediger]
grotte f (flertall grottes)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
- IPA: /ɡʁɔt/
Synonymer[rediger]
Faste uttrykk[rediger]
Referanser[rediger]
- "grotte" i le Trésor de la langue française informatisé (Det franske språks digitaliserte skatt).