grotte

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: grotte – leksikonoppføring

Wikipedia

En grotte i en klippe.

Substantiv[rediger]

grotte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. (geologi) fjellhule, ofte opstått ved utvasking av kalkholdige områder i fjell.

Etymologi[rediger]

Fra italiensk grotta

Uttale[rediger]

IPA: [grå`t:ə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei grotte grotta grotter grottene (bokmål/nynorsk)
grotte grotten grotter grottene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Fransk[rediger]

Substantiv[rediger]

grotte f (flertall grottes)

  1. (geologi) grotte

Etymologi[rediger]

Fra italiensk grotta

Uttale[rediger]

IPA: /ɡʁɔt/
Lyd (Frankrike, Paris)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

Referanser[rediger]