grue

Se også: Grue

Norsk

Substantiv

grue m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. åpent ildsted

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei grue	grua	gruer	gruene	(bokmål/nynorsk)
grue	gruen	gruer	gruene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettinger

åpent ildsted

engelsk: fireplace en(en)

svensk: eldstad sv(sv)

Verb

grue eller grue seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Frykte noe som skal skje i nær eller fjern fremtid

   Jeg gruer for hva som vil skje hvis jeg mister pengene.

   Han gruet seg til eksamen.

• Ho grudde svært for bryllaupet.

Grammatikk

Bøyning (regelrett / uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å grue, grua	gruar	grua	har grua	gru, grue, grua	gruande	gruast	(nynorsk)
å grue	gruer	grudde	har grudd	gru, grue	gruande	gruast	(nynorsk)
å grue	gruer	grudde	har grutt	gru, grue	gruande	gruast	(nynorsk)
å grue	gruer	gruet	har gruet	gru	gruende	grues	(bokmål/riksmål)
å grue	gruer	grua	har grua	gru	gruende	grues	(bokmål)
å grue	gruer	grudde	har grudd	gru	gruende	grues	(bokmål/riksmål)

Antonymer

Å glede seg, å se frem til.

Oversettinger

frykte noe

engelsk: dread en(en)

tysk: grauen de(de)