høne

Norsk

Substantiv

høne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. hunnfugl (betegnelse for hunnkjønnet hos de fleste fuglearter)
2. hunnfugl hos hønsefuglarten Gallus gallus, den vanligste fuglen blant gårdsdyr
3. folkelig betegnelse på det kvinnelige kjønnsorgan

Faste uttrykk

• den veien høna sparker
• ha en høne å plukke med noen

Beslektede termer

hane, høns

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei høne	høna	høner	hønene	(bokmål/nynorsk)
høne	hønen	høner	hønene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

hunnfugl (hos de fleste fuglearter)

dansk: høne da(da) c engelsk: hen en(en) finsk: kanalintu fi(fi) fransk: poule fr(fr) f

svensk: höna sv(sv) c tysk: Henne de(de) f

hunnfugl hos hønsefuglarten Gallus gallus

dansk: høne da(da) c engelsk: hen en(en) finsk: kana fi(fi) fransk: poule fr(fr) f

portugisisk: galinha pt(pt) spansk: gallina es(es) svensk: höna sv(sv) c, svensk: hönsfågel sv(sv) c tysk: Henne de(de) f

betegnelse på det kvinnelige kjønnsorgan

engelsk: fanny en(en) fransk: vulve fr(fr) f

Referanser

• «høne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «høne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Substantiv

høne c

1. hunnfugl (betegnelse for hunnkjønnet hos de fleste fuglearter), høne
2. hunnfugl hos hønsefuglarten Gallus gallus, den vanligste fuglen blant gårdsdyr, høne