hallo
- Se også: halló
Norsk
[rediger]Interjeksjon
[rediger]hallo (bokmål/riksmål/nynorsk)
- hilsen når man møter eller snakker til noen; med «hallo» blir et ønske om oppmerksomhet uttrykt
Merknad
[rediger]På mange språk brukes «hallo» eller liknende ord for eksempel i telefonen, selv om det ofte ikke er den vanligste hilsenen på det språket. I Russland sier man for eksempel «алло» (alló) og i Thailand «haloo».
Oversettelser
[rediger]
hei — se hei
Substantiv
[rediger]hallo n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tilfelle av at noen sier «hallo»
- Utover et hallo i trappen eller på vei ut nå og da hadde vi aldri kontakt med naboene.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| hallo | halloet | halloer | halloene | (bokmål/riksmål) |
| hallo | halloet | hallo | halloa | (bokmål/riksmål) |
| eit hallo | halloet | hallo | halloa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Afrikaans
[rediger]Interjeksjon
[rediger]hallo
Uttale
[rediger]IPA: /hɑloː/
Spansk
[rediger]Verb
[rediger]hallo
- bøyningsform av hallar