hederlighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

hederlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Det å være hederlig.

Etymologi[rediger]

Fra hederlig + -het.

Synonymer[rediger]

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en hederlighet hederligheten hederligheter hederlighetene (bokmål/riksmål)
hederlighet hederligheta hederligheter hederlighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]