hedersmann
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hedersmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hedersmann | hedersmannen | hedersmenn | hedersmennene | (nynorsk) |
hedersmann | hedersmannen | hedersmenn | hedersmennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også[rediger]
Referanser[rediger]
- «hedersmann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hedersmann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.