hefte

Norsk

Substantiv

hefte n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Samling av ark festet til hverandre, ofte mindre og løsere enn en bok eller et blad.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
hefte	heftet	hefter	heftene	(bokmål/riksmål)
hefte	heftet	hefter	hefta	(bokmål)
eit hefte	heftet	hefte	hefta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

samling av ark

engelsk: booklet en(en) nederlandsk: boekje nl(nl) n tysk: Heft de(de) n

Verb

hefte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. oppholde noen; forsinke noen

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hefte, hefta	heftar	hefta	har hefta	heft, hefte, hefta	heftande	heftast	(nynorsk)
å hefte	hefter	hefta	har hefta	heft	heftende	heftes	(bokmål)
å hefte	hefter	heftet	har heftet	heft	heftende	heftes	(bokmål/riksmål)

Beslektede termer

• heft, heftelse