oppholde

Norsk

oppholde (bokmål/riksmål)

(transitivt) forhindre noen i å fortsette med det de holdt på med
Nå skal jeg ikke oppholde deg lenger.

oppholde seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

være på et sted (gjerne over litt tid)
Han oppholder seg i Spania for tiden.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Av opp- + holde

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å oppholde	oppholder	oppholdt	har oppholdt	opphold	oppholdende		(bokmål/riksmål)

hefte

være et sted