oppholde

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

oppholde (bokmål/riksmål)

  1. (transitivt) forhindre noen i å fortsette med det de holdt på med
    Nå skal jeg ikke oppholde deg lenger.

oppholde seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. være på et sted (gjerne over litt tid)
    Han oppholder seg i Spania for tiden.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Etymologi[rediger]

Av opp- + holde

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å oppholde oppholder oppholdt har oppholdt opphold oppholdende (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]