aufhalten

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Tysk[rediger]

Verb[rediger]

aufhalten (sterkt, tredjeperson entall presens hält auf, fortid hielt auf, hjelpeverb haben, perfektum partisipp aufgehalten)


  1. (transitivt) oppholde (noen)
  2. (refleksivt) oppholde (seg)
  3. (transitivt) holde (noe) åpent
  4. (intransitivt) (nordtysk og i Erzgebirge): holde opp, slutte

Etymologi[rediger]

Av auf- + halten.