heise

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

heise (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å frakte noe oppover eller nedover i planet, særlig om bruk av innretninger beregnet spesielt til dette (heiser).

heise seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Løfte seg selv opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv verb)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å heise heiser heiste har heist heis heisende heises (bokmål/riksmål)
å heise, heisa heiser heiste har heist heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)
å heise, heisa heisar heisa har heisa heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)
å heise, heisa heisar heiste har heist heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)

Verb[rediger]

heise (bokmål/riksmål)

  1. (om personer) Å kjøre heis.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å heise heiser heiste har heist heis heisende heises (bokmål/riksmål)