Hopp til innhold

heise

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

heise (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Å frakte noe oppover eller nedover i planet, særlig om bruk av innretninger beregnet spesielt til dette (heiser).

heise seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Løfte seg selv opp.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv verb)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å heise heiser heiste har heist heis heisende heises (bokmål/riksmål)
å heise, heisa heiser heiste har heist heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)
å heise, heisa heisar heisa har heisa heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)
å heise, heisa heisar heiste har heist heis, heise, heisa heisande heisast (nynorsk)

Verb

[rediger]

heise (bokmål/riksmål)

  1. (om personer) Å kjøre heis.

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å heise heiser heiste har heist heis heisende heises (bokmål/riksmål)