heis

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

heis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Innretning til å transportere ting eller personer vertikalt (opp og ned).
    Huset har en 'heis!.
    Heisen står.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein heis heisen heisar heisane (nynorsk)
en heis heisen heiser heisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

  • å sitte i heisen

Avledede termer[rediger]

Oversettelse[rediger]

Verb[rediger]

heis (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av heise