heis

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

heis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Innretning til å transportere ting eller personer vertikalt (opp og ned).
    Huset har en 'heis!.
    Heisen står.

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein heis heisen heisar heisane (nynorsk)
en heis heisen heiser heisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[edit]

  • å sitte i heisen

Avledede termer[edit]

Oversettelse[edit]

Verb[edit]

heis (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av heise