hiss
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]
hiss m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein hiss | hissen | hissar | hissane | (nynorsk) |
| en hiss | hissen | hisser | hissene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Interjeksjon
[rediger]hiss (nynorsk)
- kommando til hund: gå på!, ta han!, begynn å jage
- Hiss, ta han!
Synonymer
[rediger]Verb
[rediger]bøyningsform av hisse
Svensk
[rediger]Substantiv 1
[rediger]hiss c
Substantiv 2
[rediger]hiss n