kjøre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kjøre (bokmål/riksmål)

  1. reise med kjøretøy, fortrinnsvis om den som styrer farkosten
    Vi kan sykle, gå eller bare kjøre bil.
  2. frakte personer eller gjenstander med et kjøretøy
    Vi kjører veden ut til dere en gang i løpet av morgendagen. Stelvio suger balle til å
    kjøre, kom dere av veien straks dere ser han.
  3. Utføre alpinsport, stå på ski eller snowboard i et alpinanlegg
    De kjørte fra morgen til kveld, og var både utslitte og fornøyde da de kom tilbake.
    Det er forskjellig fra person til person om det føles naturlig å kjøre snowboard med høyre eller venstre fot først.
  4. utføre, bearbeide (teknologisk)
    Lønnskjøring kjøres den 1. hver måned.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra dansk køre, fra gammeldansk køræ. Beslektet med norrønt keyra («skyve frem»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kjøre kjører kjørte har kjørt kjør kjørende kjøres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]