henrette

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

henrette (bokmål/riksmål)

  1. ta livet av en som er dødsdømt

Etymologi[rediger]

Sammensatt av hen- + rette.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å henrette henretter henretta har henretta henrett henrettende henrettes (bokmål)


å henrette henretter henrettet har henrettet henrett henrettende henrettes (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]



Dansk[rediger]

henrette

  1. avrette, henrette