hindre

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

hindre (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Gjøre slik at noe(n) ikke får tilgang på noe.
  2. Gjøre slik at noe tar lenger tid, oppholde.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt hindra, fra urgermansk *hindrōną («holde tilbake»)


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hindre / hindra hindrar hindra har hindra  hindr hindrande hindrast (Nynorsk)
å hindre hindrer hindra har hindra  hindre / hindr hindrende hindres (Bokmål)
å hindre hindrer hindret har hindret  hindre / hindr hindrende hindres (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Substantiv[rediger]

hindre (Bokmål/Riksmål)

  1. bøyningsform av hinder



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

hindre

  1. hindre