hindre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

hindre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Gjøre slik at noe(n) ikke får tilgang på noe.
  2. Gjøre slik at noe tar lenger tid, oppholde.

Etymologi[rediger]

Fra norrønt hindra, fra urgermansk *hindrōną («holde tilbake»)


Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hindre, hindra hindrar hindra har hindra hindr, hindre, hindra hindrande hindrast (nynorsk)


å hindre hindrer hindra har hindra hindr, hindre hindrende hindres (bokmål)


å hindre hindrer hindret har hindret hindr, hindre hindrende hindres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Substantiv[rediger]

hindre (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av hinder



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

hindre

  1. hindre