hinder
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
hinder n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Noe som hindrer, står i veien for eller holder tilbake fremgang.
- (sport) noe som er satt opp og skal hoppes over i hinderløp og sprangridning
- (sport) kort for hinderløp
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
- IPA: [hi´ndər]
Synonymer[rediger]
(noe som står i veien for fremgang) hindring
Faste uttrykk[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| hinder | hinderet | hinder | hindrene | (bokmål/riksmål) |
| hinder | hinderet | hindre | hindrene | (bokmål/riksmål) |
| hinder | hinderet | hindre | hindra | (bokmål) |
| eit hinder | hinderet | hinder | hindera | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
noe som hindrer
hinderløp — se hinderløp
Substantiv[rediger]
hinder
- bøyningsform av hind
Uttale[rediger]
- Lyd (flertall av hind, hjortekolle, Oslouttale)Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Referanser[rediger]
- «hinder» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hinder» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
hinder n
Substantiv[rediger]
hinder
- bøyningsform av hind
Referanser[rediger]
Engelsk[rediger]
Verb[rediger]
Etymologi[rediger]
Adjektiv[rediger]
Etymologi[rediger]
Substantiv[rediger]
hinder (flertall: hinders)
Synonymer[rediger]
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
hinder n