hinne

From Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[edit]

Substantiv[edit]

hinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål), hunkjønn/hankjønn

  1. tynt lag

Grammatikk[edit]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei hinne hinna hinner hinnene (bokmål/nynorsk)
hinne hinnen hinner hinnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer (eksempler på hinner)[edit]

is, retina

Oversettelser[edit]